De spilte en gang på by:Larm, det fikk jeg ikke med meg. De ble spilt av ivrige DJs på Illegal, det fikk jeg med meg. Da hadde jeg glemt hva de het, jeg glemmer det stadig, skikkelig irriterende, og han unge gutten bak spakene gav meg entusiastisk navnet, slik at jeg kunne skrive det opp. Det var for evigheter siden, det føles i hvert fall sånn, men igår begynte jeg igjen å høre på svenske Museum of Bellas Artes. Serr. Den musikken de lager sykt digg.
Til alle dere som trykker på knappen, og lener setene deres bak på flyet, gjerne litt brått:
Dere er ikke idioter, det er jo en grunn til at de knappene er der, det er meningen at dere skal kunne lene dere bak. Likevel. Noen ben er korte, noen ben er lange. Mine tilhører den siste kategorien. Jeg tar aldri setet mitt bak, fordi jeg vet ikke hvem som sitter bak meg, hvis jeg mot formodning skulle gjøre det, spør jeg alltid om det går greit, før jeg forsiktig lener meg pittelitt bak.
Av en eller annen grunn spør aldri noen meg om det er greit at de lener seg. I tillegg lener de seg brått og brutalt, uten forvarsel, noe som resulterer i en smerte som egentlig ikke kan, men som jeg likevel gjør, sammenlignes med knuste kneskåler. Og da, selv om dere ikke er idioter, tenker jeg; føkkings idiot.
Så får jeg dårlig samvittighet for å tenke det, for dere har i utgangspunktet ikke gjort noe galt (men det går jo an å være litt mer forsiktig). Så, til flyselskapene: hvis det er sånn at det skal være mulig for en å lene seg bak, må det faktisk være plass til det også, men greit, sikkert ikke så mye dere kan gjøre med det nå.
Herregud så gneldrete 80 år gammel dame jeg har blitt forvandlet til. Jeg burde skifte navn til Edith. Eller Olga. Bare for å matche aldern.
Så var man tilbake til virkeligheten.
Det har vært en hard november. Det har vært en hard desember. Det kunne ha vært en hard januar. Men jeg tror ting holder på å løsne seg.
http://weheartit.com/entry/21736161
Den siste halvdelen av januar har vært rimelig bra. Før det følte jeg meg uinspirert, utslitt og deppa. Vet ikke om det var vinteren som gjorde det, mangelen på D-vitaminer, eller generelt uflaks. Kanskje det var en kombinasjon av alt. Men nå begynner jeg å føle meg på topp igjen, som om jeg begynner å få mer kontroll over ting, og jeg tror det er fordi det nærmer seg februar. Kreativiteten flommer. Energien flommer. Og jeg, bortsett fra at rommet mitt er helt kaos, er en smule mer strukturert.
Det jeg har lært av hele greia, hvis det kan kalles for en "greie", er at det finnes håp. Man må bare holde ut.
Det var nyttår, det var Las Palmas, det var konfetti.
foto: Johnny Vaet Nordskog
Bildet er fra den første konserten vår, på Månefisken 17. januar. Jeg er der i bakgrunnen med trynet bak miicen og trommestikkene høyt hevet.
Jeg er jo med i et band. Vi hadde vår aller første konsert på Månefisken for ikke så lenge siden. Og her er en av låtene våre.
De får meg alltid til å bli litt forelsket.
foto: her
Dépression au dessus du jardin (feat. Jane Birkin) by GLOBALGROOVE
TRYKK HER: Jeg liker damer med blomster i håret part 1
De kan det å si i fra de damene, eller stylistkjendisene for å være mer korrekt, som jeg laget en sak på for noen dager siden her i Oslo. De er i Norge for å lage programmet "Trinny and Susannah's Makeover Mission".
foto: Nam for Enn Ar Kej
Heldigvis sa de ikke til meg at noe fikk meg til å se transvestittisk ut, selv om jeg er sikker på at jeg kan klare å se sånn ut, men jeg fikk beskjed om at jeg så ut som om jeg jobba i studentradioen samt andre ting.
26, Oslo
The Nam liker å kle seg ut, spille bassgitar, skate, blåse såpebobler og dra på magiske eventyr. Elektronisk post kan du sende til nammnam@gmail.com
